Slike spørsmål kommer til stadighet opp i foreningens fora. Dette kommer nok av at det har vært forskjellig forståelse og håndheving av bevillingsplikten i kommuner i Norge i årene som ligger bak oss. Spørsmålene kommer oftest fra litt mindre kommuner hvor begrepet «posefest» for eksempel er en kjent fenomen.
Helsedirektoratet har laget et oversiktlig skjema for å finne ut hvilken type bevilling som skal gis i hvilke typer tilfeller.
Riktig bevillingstype til arrangementer - et flytskjema.pdf
Hovedregelen i alkohollovens bestemmelser er at konsum av alkoholholdig drikke alle andre steder enn eget hus/hage (eller utvidelse av egen stue) er bevillingspliktig. Bevilling for enkelt anledning kan gis etter alkohollovens bestemmelse §1-6 og utover det kan det også gis ambulerende bevilling dersom kravene til dette er innfridd. Denne bevillingen gis da etter alkohollovens §4-5.
For å unngå bevillingsplikten må det både være et sluttet selskap etter alkoholloven, og arrangementet må finne sted på et område som ikke er offentlig tilgjengelig. Hva som er et «sluttet selskap», og hva som er «offentlig tilgjengelig» arealer er definert i alkohollovens bestemmelser. Det som kanskje kan skape litt krøll, er at disse definisjonene av og til ikke samsvarer med den oppfatningen befolkningen har av et sluttet selskap og offentlig tilgjengelig lokaler eller arealer.
- Krav til sluttet selskap ved tildeling av ambulerende bevilling
Kravet til at selskapet må være sluttet er ufravikelig. Enkelt sagt kan dette defineres som at det må være en privatperson som inviterer til et spesifikt arrangement hvor alle deltakere må ha en direkte tilknytning til den som inviterer. Selv om arrangementet kvalifiserer til å være sluttet selskap, må også lovens krav til ikke offentlig tilgjengelig areal være innfridd.
Lovens forarbeider beskriver sluttet selskap inngående og bra her.
Med «sluttet selskap» menes at det allerede, og før skjenkingen begynner, er dannet en sluttet krets av personer, som samles for et bestemt formål i et bestemt lokale, f.eks. til bryllup, konfirmasjon, jubileum osv.
Kretsen av personer må ikke være åpen for utenforstående. Deltakerne må ha en eller annen tilknytning til den eller de som inviterer til selskapet. Det er ikke tilstrekkelig at man før skjenkingen begynner skriver seg på en liste eller kjøper billetter. Det har ingen betydning hvorvidt antallet gjester er begrenset, eller at arrangementet i innbydelsen eller i en annonse er betegnet som «sluttet selskap». Dersom et arrangement for eksempel finner sted i et selskapslokale, må initiativet (invitasjon) komme fra arrangør av arrangementet, ikke fra selskapslokalet.
Både vilkåret om at det må være en enkelt anledning og at det gjelder et sluttet selskap, må være oppfylt.
Arrangementer som ikke oppfyller lovens krav til sluttet selskap, er for eksempel:
- Vanlige medlemsmøter i en forening
- Sammenkomster for idrettslag, klubber, organisasjoner o.l
- Studentfester, russearrangementer
- Kundekvelder, mat- og vin-kurs, kunstutstillinger, VIP-arrangementer
- Arrangementer som har begrenset tilgang, men hvor det ikke foreligger nødvendig tilknytning til den/de som inviterer
- Vanlige medlemsmøter i en forening
- Vandelsvurdering ved enkelt anledning
Bevilling for enkelt anledning har samme krav til vandelsvurdering som om det var en fast bevilling.
Ved ambulerende bevilling er det hyppigere anledning til å gi fritak fra krav til stedfortreder og krav til kunnskapsprøve og innhenting av vandelsuttalelse er ikke pliktig.
"Det skal utpekes en styrer og stedfortreder for bevillingen, jf. § 1-7c første ledd. Det kan gis unntak fra kravet om stedfortreder dersom kravet er urimelig tyngende. Det er ikke krav om bestått kunnskapsprøve for styrer og stedfortreder, jf. § 1-7c tredje ledd. Se mer om kravet til styrer og stedfortreder i merknadene til § 1-7c.
Det er ikke krav om at det skal innhentes uttalelser fra politi og sosialtjeneste før bevilling gis."
- Bevillingsgebyr
Gebyret for skjenkebevilling gitt for en enkelt bestemt anledning fastsettes etter samme prinsipper som for ordinære bevillinger. Beregningen skjer på grunnlag av omsatt vareliter for de ulike alkoholgruppene, der gebyret per liter følger de satsene som fremgår av alkoholforskriften § 6-2. Dersom beregningen gir et lavere beløp enn minstegebyret, skal minstegebyret legges til grunn. For 2025 er minstegebyret fastsatt til kr 6 400.
Ordningen innebærer at festivaler og andre arrangementer med høy omsetning, og hvor saksbehandling og kontroll er ressurskrevende, bidrar med gebyrinntekter som står i forhold til ressursbruken.
Bevillingsmyndigheten kan i særlige tilfeller fastsette et lavere gebyr enn ordinært minstegebyr, men dette er en snever unntaksregel som kun skal brukes der alkoholomsetningen utgjør en svært liten del av arrangementets virksomhet.
- Kontroll
Kommunen skal kontrollere at skjenking på arrangementer med bevilling for en enkelt bestemt anledning skjer i samsvar med alkoholloven og alkoholforskriften. Kontrollens formål er å sikre at eventuelle vilkår for bevillingen etterleves, og at skjenkingen utøves på en forsvarlig måte. Gjennom kontrollen skal kommunen bidra til å forebygge og avdekke brudd på alkohollovgivningen. Hovedformålet er å sikre etterlevelse av regelverket.
Kontrollen kan omfatte stedlig tilsyn under selve arrangementet, samt veiledning og oppfølging i etterkant. Kommunen har adgang til arrangementsarealet der skjenkingen foregår, og kan kreve nødvendige opplysninger og dokumentasjon fra bevillingshaver.
Ordningen med prikktildeling gjelder ikke for bevillinger gitt for en enkelt bestemt anledning. Dersom det avdekkes brudd under kontroll, skal arrangøren derfor ikke tildeles prikker. Kommunen bør i stedet gi veiledning om gjeldende bestemmelser og om hvordan tilsvarende feil kan unngås ved fremtidige arrangementer.
Ved alvorlige eller gjentatte overtredelser kan regelbruddene få konsekvenser for senere søknader om bevilling. Kommunen kan da vurdere å avslå søknaden eller stille særskilte vilkår for å sikre en forsvarlig gjennomføring.