Den nye nasjonale digitaliseringsstrategien fremholder som vi vet at offentlig forvaltning vil kunne ta ut store gevinster ved å i større grad ta i bruk digitale løsninger og bedre utnyttelse av kunstig intelligens. På saksbehandlingsområdet av bevillingssaker vil mange kommuner ha stort utbytte av bare å automatisere prosesser. 

Det er kjent at mange kommuner allererde har automatisert deler av saksbehandlingsprosessene ved mottatte søknader etter serverings- og alkoholloven.  Det er i tillegg minimum 4 forskjellige utviklingsprosjekter rundt i landet av betydelig størrelse som har digitalisert og som jobber med å optimalisere brukerreisen for søkere som ønsker serverings-, salgs- og skjenkebevilling. Disse løsningene er gode for brukerne og en del bedre en løsningen vi har i dag. Noen av løsningene er i bruk og noen settes snart i bruk.  

  • Digitale Agder jobber samarbeid med Kristiansand kommune og videreutvikler regional løsning for søknadsprosessen (hvor gevinsten faller 56 kommuner til gode)
  • Oslo kommune som samarbeider med noen av de store digitaliserings aktørene 
  • Digitale Helgeland jobber sammen med Brønnøysundregistrene
  • Altinn som jobber i studio og digital lommebok sammen med Digitaliseringsdirektoratet

Skatteetaten utarbeidet i 2022 og 2023 en «robot» som leser innkomne brev etter en fastsatt mal og som har muliggjort at kommunen får svar i løpet av timer i stedet for uker/måneder slik det var før. Denne videreutvikles.

I påvente av felles løsninger på felles plattformer, som vil gi store gevinster for alle kommuner er det likevel viktig at kommunene ikke slutter å jobbe med de automatiseringsløsninger som gir lavthengende frukter. Det viktigste er bare å passe på at en ikke ender opp med at vi jobben må gjøres dobbelt dersom vi ser i et 3-5 års perspektiv.  

Under årets brukerråd for fellesløsningene ble det presentert og pekt på mange av løsningene som utvikles og forbedres til nytte for næringsliv og søkere innenfor serverings- og alkoholbevillinger. Eksempelet som det ble tatt utgangspunkt i, var kun søknadsprosessen fra søkers side og kun knyttet til skjenkebevilling etter alkoholloven. Dette er næringsmessig en viktig side av saken, men for kommunen som bevillingsmyndighet er det enda viktigere med løsninger som sikrer god og forsvarlig saksbehandling etter lovverket. Det er dette helsedirektoratets innsiktsarbeid har hovedfokus på. 

  • Tanker rundt helsedirektoratets innsiktsarbeid

    Å jobbe med digitalisering på et så omfattende felt som dette er tidkrevende og vi som ganske utålmodig håper på en digital saksbehandlingsstøtte må nok smøre oss med litt tålmodighet en stund til. 

    Vi heier veldig på direktoratets arbeid og ønsker å bidra på de måter vi kan for å muliggjøre gode samarbeid og innspill for en konstruktiv videre prosess. Det er flott at direktoratet er på ballen og setter gode folk ved roret. Nå er “snøballen” i gang. 

    Likevel melder spørsmålet om det er mulig å finne en løsning seg fra tid til annen. Særlig siden dette er noe som har blitt pratet om i nærmere 10 år uten at en har kommet lenger. Er systemet og regelverket rigget for å få til denne utviklingen eller kan det være at systemparadokset stikker kjepper i hjulene. Systemparadokset defineres av Andrè Mundal som “Et paradoks som refererer til en situasjon der strukturer og regler etablert for å forbedre effektiviteten og måloppnåelsen i en organisasjon, paradoksalt nok ender opp med å hindre eller svekke de samme målene” . To ting er sikkert. En har aldri vært så nærme som nå, og dette blir spennende å følge med på videre.