Stadig flere ubetjente butikker etableres i kommunene. At en butikk er ubetjent vil si at butikken ikke er bemannet, og at det benyttes tekniske løsninger for bl.a. inngang, betaling og alderskontroll. Mange aktører ser på dette som en gunstig løsning, der en sparer lønnsutgifter til ansatte, samtidig som folk ute i distriktene har anledning til å handle dagligvarer på en nærbutikk. De ubetjente butikkene ønsker på lik linje med andre dagligvarekjeder å selge alkohol, og flere ubetjente butikker har i dag salgsbevilling.
Det er i henhold til alkoholloven forbudt å selge, utlevere eller skjenke alkohol til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler. Helsedirektoratet er tydelig på at dette ikke kan ivaretas ved ubetjente butikker, og at det kreves ansatte fysisk til stede for å vurdere hvorvidt en kunde er åpenbart påvirket av rusmidler eller ikke. Også butikker som er ubetjent vil måtte ha ansatte fysisk til stede for påfyll av varer og lignende. Et alternativ vil kunne være å gi salgsbevilling i de tidsrommene butikken har ansatte fysisk til stede.
En mulig konsekvens av å innvilge salgsbevilling til en ubetjent butikk vil kunne være at Statsforvalteren foretar lovlighetskontroll av kommunens vedtak. Dette vil kunne medføre at vedtaket blir ugyldig, og kommunen kan i ytterste konsekvens bli erstatningsansvarlig.
Med andre ord kan det kun gis salgsbevilling til butikker i de tidsrommene de har ansatte fysisk til stede for å vurdere om en kunde er åpenbart påvirket av rusmidler.